Nyheter

Landslagstrener

Det har under EM og tiden etter vært store diskusjoner om Robert Hedin sin rolle som landslagstrener. Les dette fine innlegget til Jan Ivar Lorentzen: Trener for FOLLO http://follohk.no/artikkel/149229

Gunnar Blombæk, Jan Ivar Lorentzen, Tom Erik Skarpsno og flere har ytret seg. De kom med utspill på hvem som bør være landslagstrener og hva som er utfordringene med norsk herre håndball.  Jeg har også hatt noen tanker om dette, og vil ikke gå inn på Robert Hedin. Men fokusere litt mer på hva som er forskjellene i Norge og i dette tilfellet Danmark

Norsk herrehåndball har utfordringer og er per dags dato langt i fra de største nasjonene i herrehåndball.  Vi har en lang vei å gå, men vi er på vei.

Det arbeides veldig godt rundt enkelte yngre landslag og i mange klubber og ved de ulike skolemiljøene i Norge.

Det eneste sammenligningsgrunnlaget jeg har er fra tiden min i Danmark. Dansk håndball ligger foran Norge når det gjelder talentutvikling på herresiden. Noen av grunnene til dette vil jeg legge på avstandene vi har i landet vårt og på antall spillere å ta av. Vi ligger også et stykke bak på trenerkapasitetene. I Danmark har de også enkelte  ”maktsenter”, hvor mange av de beste spillerne er tilknuttet. GOG, Viborg, Skanderborg, Team Tvis Holstebro, FIF osv. . Dette gjør at de beste spillerne trenes og matches daglig på et høyere nivå enn de gjør i Norge. De har også mer fokus på den individuelle treningen enn de har i Norge.

Det menes også at de unge trener for lite. Dette stemmer ikke. De trener like mye som de danske, kanskje mer også.  (her viser jeg også til Jan Ivars sitt innlegg, angående treningsmengde.) Men min meninger er at  kvaliteten på treningene i Norge er lavere. Og jeg vil observerer at noe av innholdet kan være for ensformig. Det blir veldig mye fokus på lag og ”trekk” trening i yngre lag. Dessverre gjør dette at de individuelle kvalitetene til den enkelte Norske spiller er for lav.  I Danmark har de også regler i ungdomshåndballen som dyrker enere. Det er ikke lov å ha frimerke og du har kun lov å skifte spillere når du selv har ballen. Dette gjør at de beste får lov til å bli gode og du må spille både forsvar og angrep.

Men en av de største skilnadene er at dem som er ansatt som landslagstrenere er fulltids trenere i håndballforbundet. Dette gjør at de unge guttene blir fulgt opp på en helt annen måte av landslagsledelsen. Her ligger Norge langt bak. Norge har store kompetanser på junior og u-landslagene. Men de har alle andre jobber som opptar dem. De er dessverre ikke nok med å tilrettelegger og utvikler de ulike miljøene. I FCM hadde vi besøk av yngre landslagsledelse som kom å hadde klubb besøk til dem som hadde spillere i landslagsmiljøene. Dette var helt klart med på å utvikle både spillerne, trenerne ,klubbene og landslagene.  Vi hadde også alle spillerne inne til testing på universitetet i Odense hvor de ble screenet fra topp til tå på deres fysiske tilstand.

Jeg har ikke fasit, men jeg dette er noen av mine tanker på hvorfor vi er noen skritt bak i Norge.

Sportslig Hilsen

Kristoffer


Generalsponsorer

Generalsponsorer